”There is something rotten in the state of Denmark!” (Hamlet)

Hvorfra kommer denne ”vi-vil-ikke-dele” mentaliteten i Norge? Hvorfor er det, at det alltid er turistfisket der skal straffes og pålegges ytterligere omkostninger – når det i virkeligheten er en meget begrenset del av den totale mengde fisk som tas yt av lystfiskere? – også tatt i betraktning, at lystfiskere bidrar med langt flere penge pr. kg. fisk enn alle andre?

Se bare på fisket i havet:

Yrkesfiskerne omsetter i førstehåndsverdi opp mot 25 milliarder NOK, men selger det for det doppelte i utlandet for nærmere 50 milliarder…

Mens havfisketurismen i Norge omsetter direkte for ca. 1 milliard (altså 1/25 del => 4%)

Norske yrkesfiskere fanger ca. 2,5 millioner ton fisk om året...

Mens havfisketurismen i Norge anslås å fange ca. 25 000 tonn fisk årlig (altså bare 1%) – fordelt på de godt 300.000 lystfiskere.

Med andre ord: 1% lystfiskerfangete fisk fra havet bidrar med 4% verdiskaping!

Dertil kommer, som en institusjon som Menon Economics viser, at fisketurismen genererer nær 2 milliarder kroner i verdiskaping og understøtter over 2 800 arbeidsplasser. Målt per kilo oppfisket vare, skaper havfisketurismen dermed over 20 ganger høyere økonomisk verdi og over 30 ganger flere arbeidsplasser enn det tradisjonelle yrkesfisket! Hvilket er et meget viktig innsmett i påstanden om: ”vi-vil-ikke-dele”  mentaliteten i Norge! For hva skal alle de som driver med turistfiske jobbe med, når turistene ikke kommer, hvis de – som det trues med – bare får ta med 10 Kilo fisk ut av Norge? Dermed fører denne usunne og ukristelige mentalitet til like til, at man så å si: «Skyter seg selv i foten!» 

Det er naturlig, at alle skal være med til å dele om resursene, som sant for dyden ikke er uuttømmelige – men hvorfor skal utlendingene straffes så uproporsjonert hardt, når den 1% de faktisk tar ut i det samlede regnskap, er så forsvinnende lite i forhold til yrkesfiskerne?

Forfatteren med Kveite

Skal vi ta tallene for laksefiske med – eller våger du så ikke å lese videre?

Den kommersielle fangsten av villaks (sjølaksefisket) utgjør i dag bare rundt 70 tonn i året (Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB)), noe som betyr at over 99,9 % av all norsk laks som omsettes kommersielt, stammer fra havbruk/oppdrettsanlegg, som altså producerer rundt 1,5 millioner tonn laks årlig.

Den norske havbruksnæringen omsetter for om lag 170 milliarder kroner i året. Næringen er Norges nest største eksportnæring (etter olje og gass) og drives nesten utelukkende av oppdrett av laks og ørret. Havbruk utgjør godt 75 % av den totale norske sjømateksporten.

Elvefisket svinger naturlig med naturen, og i 2025 rapporterte SSB en elvefangst på 146 tonn laks; hvorav en stor andel også settes levende ut igjen som ledd i kultivering – i Vefsna settes ut godt 80%, så kanskje der i Norge bliver tatt ut godt 30 tonn laks av lystfiskere. Sammen med sjølaksefisket bliver det altså til sammen ca.100 tonn villaks – mot 1,5 millioner tonn burlaks – hvilket er 15.000 gange så mange! – og allikevel bliver nettopp lystfiskeriet utsatt for restriksjoner etter restriksjoner, på trass av at følgen av havbruksnæringen har hatt fatale konsekvenser for elvefisket etter laks or sjøørret i hele Norge - samt en god del ørkener på havbunnen... Og det skjer til de grader, at vi rent faktisk er den siste generasjon som får fiske villaks i elvene!!! – hvis altså ikke det skjer drastiske endringer som følge av en sunn fornuft, som motsvar til ”vi-vil-ikke-dele” mentaliteten (hvilket nok er lite sannsynlig)!

Enhver med litt sunn fornuft kan se, at lystfiskeri, målt på antall fisk tatt ut i sjø og elv, bare tar ut en brøkdel av det yrkesfiskerne tar ut – nemlig godt 1%!

Men det er jo en helt annen historie, når vi ser på den kommersielle verdien av lystfiskeri i hav og elv – og hvem tør regne ut, hvor mye 1 Kg. fisk for lystfiskeren egentlig er verdt, men 1000 NOK er vel ikke helt bak mål?

Det norske elvelaksefisket omsetter opp imot 1,5 milliarder kroner årlig. Dette tallet omfatter den totale økonomiske aktiviteten og de lokale ringvirkningene som skapes når opp imot 100 000 sportsfiskere reiser til elvene hver sommer. Det er ikke bare kjøp av fiskekort som utgjør denne verdien. Også elvefisket fungerer som en viktig motor for naturbasert reiseliv i norske distrikter, og omsetningen fordeler seg i stor grad på:

Fiskekort og utleie: Direkte salg av fiskerettigheter fra grunneiere og forvaltningslag.

Overnatting og servering: Hoteller, lodger, hytter, campingplasser og tankstasjoner samt lokale matvarebutikker nyter godt av tilreisende fiskere.

Fiskeutstyr og guiding: Innkjøp av spesialutstyr, sluker, fluer, stenger og leie av lokalkjente guider.

Sjømatnæringen vs. Sportsfiske:

Til sammenligning med den industrielle oppdrettsnæringen, har villaksen i elvene en helt annen samfunnsøkonomisk profil. Verdien per fangede kilo laks er klart langt, langt høyere i elvene, fordi hver enkelt fisk genererer store ringvirkninger gjennom turisme og lokal handel, man regner med at en lystfisker legger igjen over 20.000 NOK - for kanskje igjen bare å fange én laks. Med lukning av mange elver for fiske etter laks (med begrunnelsen om at det blir færre og færre laks), samt dyrere og dyrere fiskekort i tillegg til strengere og strengere regler, har naturligvis medført færre fiskere, sier forsker Stian Stensland ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han forteller om en stadig nedgang på antall fiskere det siste årti – hvilket jo ikke kan undre. For lystfiskerens grublen går jo på: «Hvorfor skal vi som er så relativ få betale for – og i tillegg bøte for - hva de store profesjonelle innenom fiskeri egentlig er skyld i, nemlig at fiskebestandene i sjø og elv går tilbake? Det er jo bare én enkelt prosent av bestandene vi tar ut, og de profesjonelle 99%! Samtidig bidrar vi dog med 20 tusenvis av kroner pr. lystfisker til lokalmiljøet hvor vi fisker – for alle 100.000 fiskere i elvene altså med godt 20.000 NOK => ca. 2 milliarder NOK, dertil kommer de 2 Milliarder fra lystfiskere på havet!!!

Lystfiskerne fanger altså godt 1% av fiskene, men bidrar med opp imot 10% av verdiskapningen i forhold til hva yrkesfiskerne gjør – hvilke argumenter er der så for, at nettopp lystfiskerne ligger under for samtlige restriksjoner? – annet enn ”vi-vil-ikke-dele” mentaliteten? Med andre ord: ”There is something rotten in the state of Denmark!” (også i ”Hamlet” er det en kritikk av moralens forfall og politisk korrupsjon samt leggen under for mammon frem for moral og rettidig omhu - og på Hamlets tid var jo altså Norge en del av Danmark, så i dag burde man egentlig bytte om på landene).

Dette er ikke en kritikk av yrkesfiskerne, men en kritikk av de folkevalgte for, at det til stadighet går ut over lystfiskerne - i stedet for dem som egentlig har både skylden og resursene, nemlig oppdrettsnæringen!

Skrevet av en dansk lystfiskeguide, som har fisket i Norge i mer enn 40 år.

Allan Madsen

Forfatteren med villaks